Vellykket foredrag med Espen Ottosen på Blindern

Torsdag 5. september kl. 18:30 arrangerte FAKS Oslo et foredrag med teolog, filosof og samfunnsdebattant Espen Ottosen. Foredraget “Den nye kjønnskampen” handlet om kjønnsidentitet og den nye ideologien rundt forandring av kjønn.

At temaet var eksplosivt og samfunnsrelevant ble gjort tydelig da Skeivt studentforum Blindern arrangerte en demonstrasjon mot foredraget. FAKS’ styre telte et førtitalls demonstranter som stod utenfor inngangen i en rekke, med plakater som «nei til transfobi» og «kjønnsmangfold har alltid eksistert». De som ønsket å gå inn i foredragssalen måtte gå forbi denne rekken for å komme inn i salen. FAKS understreker dog at ingen av demonstrantene kom med trusler eller oppførte seg ubehagelig på andre måter. 

Foredraget fylte opp Auditorium 2 på Eilert Sundts hus. Vi registrerte dessverre at få av demonstrantene utenfor kom inn i salen for å høre på, og ingen av dem stilte spørsmål. Derimot dro de rundt foredragets start. Ottosens foredrag startet med å påpeke hvor ny tematikken rundt transpersoner er. For kun 10 år siden var selve tematikken nesten helt ukjent, påstod han. Videre definerte han sin tese i foredraget: «Det finnes en radikal kjønnsideologi som er problematisk».

Et eksempel på hvor langt denne ideologien har kommet gav han ved et sitat fra Sandra Bruflot, leder i Unge Høyre: «Det burde ikke være statens oppgave å definere hvilket kjønn noen føler at de er». Han påpekte at dette utsagnet involverer mye radikal kjønnsideologi, deriblant at kjønn kun handler om hvordan man føler seg. Han kritiserte dette senere: «Gir det mening for meg at jeg skal føle meg brunøyd og med høyde 1,69?» (Ottosen er blåøyd og 1,91).

Ottosen avviste påstanden om at transproblematikk kun handlet om å hjelpe en svak og utsatt gruppe. Tvert imot, påstod han, påvirker transideologi hele samfunnet. Han brukte som eksempel at ganske mange rapporterer tvil om sitt eget kjønn som barn, men at nesten alle disse ender opp uten kjønnsproblematikk som voksen. Det vil være svært uheldig dersom disse blir oppmuntret til å anse seg selv som transkjønnet og deretter går til drastiske grep; både forstyrrende hormoner og omfattende kirurgiske inngrep kan bli potensielle følger.

Ottosen uttalte at vi absolutt skal ha omsorg for transpersoner, som oftest er mennesker som trenger hjelp. Dette poenget tror vi dessverre demonstrantene utenfor ikke hadde fått med seg; i samtaler med et par av dem virket det som om de hadde et bilde av konservative som ubarmhjertige og fiendtlige.

Imidlertid hevdet Ottosen at transideologien gjør det vanskelig for medisinskfaglige å gi rimelig hjelp. Et gjennomgangstema i foredraget var at transideologien er til hinder for å gi god hjelp, da den vil insistere på en ideologisk behandling av pasienter heller enn en medisinsk.

«En lege skal være ganske sikker på at han handler i pasientens beste», sa han. I spørsmålsrunden utdypet han: «Jeg er skremt over alle de eksemplene på leger, psykologer og psykiatere som møter pasienter med kjønnsinkongruens som stemples [som hatpratere] fordi de møter pasienter med kritiske spørsmål om det ligger noe annet bak [ønske om kjønnsskifte]». Som eksempel på dette kom Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI) sin politiske plattform opp. Den lyder: «Alle med samtykkekompetanse og behov for kjønnsbekreftende behandling skal ha tilgang på dette uavhengig av faktorer som seksuell legning og praksis, ikke-binær identitet, rusproblematikk, overgrepshistorie og psykiatriske diagnoser». En slik tolkning er egentlig helt uten restriksjoner og kan rettferdiggjøre ethvert inngrep. Han ytret sin bekymring for at denne typen kriterie kunne bli nesten lovfestet: «Det jeg frykter mest er at det å avvise en slik kjønnsforståelse kan bli regnet som hatprat. Internasjonalt finnes det lovgivning som sier at den slags er ulovlig.»

Også transideologiens logikk ble kritisert. For hvordan kan en person med mannlig DNA, hjerne og kropp, vite hva det er å være en kvinne, spurte han retorisk. Og hvordan kan en person som ikke har erfaringen av å bli behandlet som hunkjønn fra fødsel til voksen alder, egentlig si noe om å være en kvinne? Og hvis kjønn bare er følelser, hvordan kan man da være «født i feil kropp» - betyr ikke dette at kroppens utseende er uviktig?

Vi fikk inntrykk av at Ottosen var en fleksibel tenker. For eksempel var han åpen for et tredje kjønn, for å åpne opp en mulighet for de som hadde en sterk følelse av dysfori.

FAKS’ arrangement var kanskje det mest kontroversielle som har vært på Blindern så langt, og det første av FAKS som har blitt demonstrert mot. Vi anser det derfor som svært vellykket, da et av våre mål er å bringe inn stemmer som ellers ikke høres og som injiserer dynamikk i den offentlige debatten. Det er en interessant betraktning at den “opprørske” venstresiden ikke klarer å holde arrangementer som skaper tilsvarende engasjement.

FAKS vil fortsette å arrangere foredrag med interessante talere både i år og fremover. Vi anbefaler alle å kikke på vårt program og komme dersom de er interessert. Sympatisører, både student og ikke-student, kan melde seg inn for kun 50 kroner i året - noe som hjelper oss langt utover de 50 kronene. I alle tilfeller anbefaler vi å følge oss på Facebook.