Alle konservative studenter, foren dere!

Alle konservative studenter, foren dere!

Publisert av FAKS Bergen den 18.08.19. Oppdatert 27.12.20.

Av Chase Alexander Jordal, nestleder i Bergen Senterparti og leder for FAKS Bergen.

Opprinnelig publisert i Minerva 13. april 2018.

 

I fjor sommer ble en ny konservativ studentforening dannet ved Universitetet i Oslo. Gruppen fikk navnet Foreningen for alle konservative studenter, eller FAKS for enkelthets skyld. Dets formål var – som navnet tilsier – å være et samlingssted for alle konservative studenter, uavhengig av form, partitilhørighet eller mangel derav. Man kan spørre seg hvorvidt det var behov for en slik forening, da grupper som Den Konservative Studenterforening (DKSF) har eksistert i godt over hundre år. Er det ikke plass til alle konservative studenter der?

Det korte og konsise svaret er nei. 

Saken er nemlig den at DKSF, gjennom sin direkte tilknytning til partiet Høyre, legger klare begrensninger på hvem det er som kan engasjere seg for konservative saker. Konservatisme er en svært så mangfoldig tankestrømning, som man finner mange andre steder enn bare blant de nyliberale thatcheristene i Høyre.

Man har verdikonservative, miljøkonservative, nasjonalkonservative, liberalkonservative og rene tradisjonalister, for å nevne noen varianter. Det er klart at ikke alle disse nødvendigvis hører hjemme i Høyre, og dermed heller ikke i DKSF. At det er behov for en organisasjon som FAKS, burde det være liten tvil om. 

FAKS er allerede godt i gang med sitt brobyggende arbeid blant de konservative studentene ved UiO. Med en medlemsmasse bestående av alt fra Frp-ere til senterpartister blir diskusjonene livlige og intense. På aktivitetsfronten har FAKS også vært frempå. Den 15. mars foreleste professor Terje Tvedt i regi av FAKS, om «det internasjonale gjennombruddet» til fullsatt auditorium. Det er slike foredrag som har verdi for enhver som er opptatt av de konservative spørsmålene vi i FAKS ønsker å stimulere til, fremfor ginsmaking og lignende. 

Ved Universitetet i Oslo, som lett kan beskrives som en institusjon hvor de «ikke-konservative» har hegemoni, er det i dag et klart behov for en konservativ organisasjon som drøfter større spørsmål enn den rene partipolitikken. Det er behov for en forening hvor alle konservative studenter kan samles til samarbeid om våre felles mål.